OMSORG, UTVIKLENDE LÆRINGSMILJØ OG ENGASJERTE ANSATTE.
«Omsorg, utviklende læringsmiljø og engasjerte voksne».
Hos oss skal alle foreldre oppleve å føle seg trygge på at vi ønsker det aller beste for barnet deres og setter barnas behov i første rekke.
Vi er en EQ barnehage med fokus relasjoner, kvalitet og kompetanseutvikling, stolthet i jobben vår, godt arbeidsmiljø, engasjement, tilstedeværelse og humor i hverdagen.
Barnehagen skal bidra til barns trivsel og livsglede.
Barna skal oppleve mestring og utvikle en god selvfølelse og selvtillit.
Barna skal oppleve at «jeg er bra nok» ved å være meg selv.
Vi skal fremme vennskap og forebygge krenkelser og mobbing.
Engelsviken barnehage skal være et godt sted å være for alle barn og voksne.
BARNEHAGENS HISTORIE
Engelsviken barnehage As er en privat barnehage i idylliske Engelsviken ved kysten utenfor Fredrikstad.
I 2002 startet Gro og Jon Arild Hansen opp Engelsviken barnehage i hjemmet sitt
i julsedalen 9. På dette tidspunktet var det en liten familiebarnehage med kun 9 barn.
Barnehagen flyttet til gamle Engelsviken skole i Skolebakken i august 2003.
Skolebygget var på denne tiden eiet av Fredrikstad kommune og var et flerbruksbygg i Engelsviken. Med bla frisør, speiderrom og pensjonisttreff i 2 etg omtrent 1 gang i måneden.
I 2004 var det stor etterspørsel etter flere barnehageplasser i Engelsviken og
barnehagen åpnet på nytt en ny liten småbarnsavdeling i julsedalen.
August 2007 samlet vi begge avdelingene til 1 stor avdeling i skolebakken for 2-6 åringer da med Godkjenning for 30 barn.
Januar 2008 solgte Gro og Jon Arild barnehagedriften til Styrer Lindis Dahlberg og Thomas A. Wisur som driftet barnehagen videre. Barnehagen leide fortsatt kun 1. etg i skolebakken av kommunen.
August 2010: På grunn av fortsatt lange ventelister hos oss fikk vi endelig barnehagedrift i begge etasjer i skolebakken bygget.
Barnehagen fikk ny godkjenning for utvildelse av driften til 45 barn.
2011 solgte Fredrikstad kommune bygget til Engelsviken Barnehage As.
Barnehagebygget vårt er Gamle Engelsviken Skole i fra 1914.
Vi har totalrenovert mesteparten av barnehagebygget siden 2008.
I 2015 ble Barnehagedriften fusjonert i 2 nye selskaper.
Selve driften er etablert under Engelsviken Barnehage AS og Barnehagebygget under Skolebakken 6 AS.
Mars 2019 Har LIDA Holding AS kjøpt Skolebakken 6 AS av Wisur Holding AS
Eneste eier av hele barnehagen med både drift og bygg er nå styrer Lindis Dahlberg
BARNEHAGENS ORGANISERING AV AVDELINGENE
Barnehagen har 41 barn fordelt på 2 hovedavdelinger.
Tangloppa 3-5år: 26 Barn fordelt på 2 baser. (18 barn i 2. etg. og 8 barn i 1. etg. )
Sjøstjerna 1-2 år: har 15 Barn
Basene på Tangloppa: Oppebasen og nedebasen.
Begge basene er felles fra 7.00- 07:30 og fra etter 15.00- 17.00 i tillegg til at barna er i aldersinndelte grupper og andre aktiviteter på tvers av basene.
Sjøstjerna og nedebasen disponerer 1. etg på 148 m2
Tangloppa som har avdelingen sin i 2.etg på 137 m2
Uteområdet er inngjerdet og har et areal på ca 2,5 mål.
Åpningstiden er fra 07.00 til 17.00
BILDEGLIMT
ET LITE INNBLIKK I VÅR HVERDAG I ENGELSVIKEN BARNEHAGE
Ansatte i Engelsviken Barnehage 2024
Barnehageeier/ Styrer: Lindis Dahlberg
Lindis har jobbet i barnehagen siden 2003.
Lindis har bachelor som barnehagelærer fra 2001.
Videreutdanning innen småskolepedagogikk på HIØ 2001-2003
Videreutdanning på BI, økonomi i barnehagen 2013-14
Lederutdanning i fra BI: Utvikling, kvalitet og endringsledelse 2018-2019.
Desember 2024 er hun ferdig med 3 årig deltidsutdanning som EQ-terapeut.
SJØSTJERNA 1-2 ÅRS AVDELING
Pedagogisk leder på Sjøstjerna
Inger Marie Drøyvold
Inger Marie har bachelor som barnehagelærer i fra 2001. Inger Marie har jobbet hos oss siden 2010.
Hun fungerer også som stedfortreder for Styrer.
Barnehagelærer på Sjøstjerna:
Aleksander Bjerkholt
Han har jobbet 10 år i ulike barnehager. Aleksander har fordypning i småbarns pedagogikk. Han startet hos oss 1. september 2024
Barnevernspedagog/ pedagogisk medarbeider:
Linn Anett Sneve- Thalberg
Linn Anett startet hos oss som vikar 2017 og fikk fast ansettelse som fagarbeider på småbarn januar 2018. Linn Anett har bachleorgrad i barnevern.
Pedagogisk medarbeider: Martine Follestad
Martine har vært ansatt hos oss siden september 2018 og jobber på vår småbarnsavdeling.
Barn- og ungdomsarbeider: Marie Dalan
Marie startet hos oss februar 2023 og jobber 100% på vår småbarnsavdeling. Marie er utdannet barn og ungdomsarbeider og har mange års erfaring i fra barnehageyrket.
TANGLOPPA- 3-5 ÅRS AVDELING
Pedagogisk leder på Tangloppa : Emilie Kathinka Gangstø Eriksen
Emilie startet å jobbe hos oss august 2023. Hun var ferdig med sin bachelor i 2019.
Barnehagelærer Tangloppa: Charlotte Grinaker
Charlotte har jobbet hos oss som barnehagelærer siden 2010. Hun har jobbet på småbarnsavdelingen vår i 12 år før hun byttet til stor avdeling. Charlotte har nå vært 2 år med tangloppene :)
Pedagogisk medarbeider på Tangloppa:
Susann Pettersen
Har jobbet hos oss siden 2011.
Pedagogisk medarbeider
Ingelin Scheele
Ingelin startet å jobbe hos oss i mars 2010, og sluttet hos oss etter 13 år for å ta videre utdanning.
Men vi er så heldige å ha henne tilbake i en 60% stilling barnehageåret 2024-25.
Pedagogisk medarbeider/ fysioterapeut på Tangloppa:
Anette Glåmseter
Anette startet hos oss i 2017 som vikar.
Fra august 2020 fikk Anette 80% fast stilling på Tangloppa.
Anette er utdannet hudpleier og fysioterapeut.
Barnevernspedagog/ pedagogisk medarbeider Tangloppa:
Joanna lucyna kapusta
Joanna startet hos oss som vikar via personalhuset, og fikk fast stilling hos oss august 2022. Joanna er utdannet barnevernspedagog, hun har også master i kunst og kultur formidling. .
Pedagogisk medarbeider: Per Anders Christensen
Per Anders har jobbet hos oss i ulike deltid stillinger siden 2011. Fra barnehageåret 2023 har han etter eget ønske gått tilbake til å være vikar på begge avdelinger. Per Anders jobber i snitt 1-2 dager i uka, og vi er veldig glad for å fortsatt ha han i teamet vårt.
BARNEHAGENS ÅRSPLAN 2024-2025
INNLEDNING
Barnehagen er pålagt å følge departementets rammeplan for barnehager og barnehageloven. Årsplanen er barnehagepersonalets arbeidsverktøy med forankring i både rammeplan og barnehageloven. Årsplanen bruker vi i vår pedagogiske virksomhet gjennom hele året.
I denne årsplanen viser vi til arbeidsmåter, valg og begrunnelser på hvordan vi jobber ut ifra barnehagens verdigrunnlag. Her dokumenterer vi hvordan vi jobber for å omsette rammeplanenes formål og innhold i vår pedagogiske praksis. I tillegg til Årsplan har vi periodeplaner avdelingsvis og planer på tvers av avdelingene i barnehagen.
Barnehagens samfunnsmandat:
«I samarbeid og forståelse med hjemmet, skal barnehagen ivareta behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek omsorg og danning skal sees i sammenheng» (Kunnskapsdepartementet 2017)
Barnehageloven §1
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering».
BARNEHAGENS VISJON:
«Omsorg, utviklende læringsmiljø og engasjerte voksne».
Hos oss skal alle foreldre oppleve å føle seg trygge på at vi ønsker det aller beste for barnet deres og setter barnas behov i første rekke.
Vi er en EQ-barnehage med fokus på relasjoner, kvalitet og kompetanseutvikling. Vi har stolthet i jobben vår, engasjement, tilstedeværelse og et godt arbeidsmiljø med humor i hverdagen.
Barnehagen skal bidra til barns trivsel og livsglede.
Barna skal oppleve mestring og utvikle en god selvfølelse og selvtillit.
Barna skal oppleve at «jeg er bra nok» i kraft av å være meg selv.
Vi skal fremme vennskap og forebygge krenkelser og mobbing.
Engelsviken barnehage skal være et godt sted å være for alle barn og voksne.
EQ- BARNEHAGE
Vi ble sertifisert som EQ- barnehage 28. mai 2024. Det var veldig stas. Endelig har vi skiltet på veggen som viser at vi er en barnehage som jobber ekstra med relasjoner. I vår barnehage har vi fokus på å utvikle barnas og de ansattes emosjonelle intelligens.
Styrer er ferdig med en 3 årig EQ-terapeut deltidsutdanning i desember 2024 og de ansatte tar en 1 årig EQ-kompetanse – deltidsutdannelse. For å opprettholde sertifiseringen kreves det at barnehagen jobber bevisst med Emosjonell intelligens sammen med barna og at vi til enhver tid har 1/3 av personalet utdannet. Samtidig har vi en kompetanseutviklingsplan i personalgruppa hvor vi viser til arbeid med utvikling av personalets eq- kompetanse.
Så hva er grunn til at vi har valgt å sertifisere oss til å bli en EQ-barnehage?
Hvordan barn blir møtt av voksne/sine omsorgspersoner fra 0-6 år danner grunnlaget for hva de syns om seg selv resten av livet. Optimalt kan de i den alderen etablere en grunnfølelse av å være gode nok som de er, dersom de møter voksne med anerkjennende tilnærming og som også er gode på å sette ord på følelser sammen med barnet.
Vi som barnehage er veldig opptatt av hvordan vi ansatte møter barna til enhver tid og hvilket barnesyn de ansatte som jobber hos oss har. Vi har stort fokus på å bruke personlig språk i alle relasjoner. Ansatte- barn, ansatte – foreldre og ansatte oss imellom. Å jobbe på denne måten krever mye av oss ansatte og det er viktig at vi er pålogget til enhver tid. Ved å bruke personlig språk, er alltid målsetningen å forstå. Vi undrer oss på en ikke-dømmende måte.
Når vi snakker personlig språk, snakker vi alltid ut ifra oss selv. Det gjør også at barna som blir møtt med personlig språk også snakker mer på denne måten. De må «innom» seg selv for å kjenne etter hva de mener eller vil.
Vi unngår å bruke man, bør, må og skal.
Vi bruker «jeg vil, jeg opplever, jeg føler, jeg mener etc.
Med personlig språk får vi også tettere relasjoner og det er ingen tvil hos mottakere hva du vil og mener fordi du snakker ut ifra deg selv.
Det å samtidig klare å sette ord på følelsene du kjenner hos deg selv og hos andre vil gjøre at du blir tydeligere. Vi kommer nærmere hverandre og blir mer kjent med hverandre. For når vi deler det som skjer på innsiden, så lærer vi hverandre å kjenne på en måte som knytter oss tettere sammen.
Det essensielle i livet for de aller fleste, er å ha en nær og kjærlig relasjon til seg selv. Når vi liker oss selv kan vi skape en tilsvarende relasjon til de menneskene vi ønsker å ha i livet vårt. For å kunne skape en slik relasjon trenger vi å ha tilegnet oss språk og EQ- (emosjonell intelligens) til et visst nivå.
Vi jobber med EQ for å gi barna den beste starten på livet hvor de blir kjent med seg selv og kan ivareta sine egne og andres følelser.
Hva er emosjonell intelligens (EQ)?
De fem ferdighetene som er knyttet til EQ-begrepet er:
• innsikt i egne følelser
• styring av følelser
• motivering av seg selv
• gjenkjennelse av følelser hos andre
• kunsten å omgås andre mennesker
BARNEHAGENS ÅRSTEMA 2024-2025
I år har vi valgt å jobbe med tema «Inkluderende lekemiljø» som en del av kap. 8 «Barnehagens psykososiale barnehagemiljø» i barnehageloven.
Alle barn skal oppleve å ha et godt og trygt barnehagemiljø og vi vil jobbe mer med inkluderende lek for å legge til rette for nettopp dette.
For å etablere en god lekekultur spiller personalet en avgjørende rolle.
Personalet må ha forståelse, bevissthet og kunnskap om barns lek. Leken må få både rom og næring. Det er de voksnes ansvar å se til at alle trives i leken og at barna får delta ut ifra sine egne forutsetninger.
Det er viktig at ALLE barna får muligheten til å delta i lek å utvikle sin lekekompetanse og etablere vennskap.
Hos oss vil vi at de ansatte deltar aktivt i leken med barna, at de hjelper de som trenger å komme i gang med lek, komme inn i lek og at de er en tilgjengelig trygg voksen. Dette gjelder både inne og ute. Det at barna «leker så fint» er ingen hvilepute på jobb. Vi skal være tilstede som deltakere eller observatører av leken. Barna skal alltid være trygge på at de voksne i barnehagen er tilgjengelige dersom de trenger oss. Personalet har også fokus på at «Der det ikke er en voksen, trengs det gjerne en. Men der det er en voksen fra før, trengs det sjelden en til». Dette gir mer spredning av personalet og flere barn for den støtten og nærheten til voksne som de har behov for.
Hvordan sjøstjerna jobber med inkluderende lekemiljø:
Sjøstjerna starter som alltid barnehageåret med tilvenning der det er fullt fokus på å få barna trygge i den nye hverdagen deres. Vi tar utgangspunkt i trygghetssirkelen som viser hvordan vi aktivt jobber på avdelingen. Vi voksne vil jobbe oss inn hos barna de første dagene slik at vi blir barnets trygge base.
Leken starter på de voksnes fang. Vi introduserer f.eks bøker og forskjellige leker til barnet, samtidig som vi jobber med å få andre barn inn i samtalene og leken med den som sitter på fanget. Når barna begynner å bli trygge beveger de seg litt bort fra den voksne og begynner så smått å utforske og bli klare for den frie utforskende leken.
De ansatte på Sjøstjerna vil ha fokus på hva som kjennetegner barnas lek i alderen 1-3 år og ta utgangspunkt i dette når vi legger planer for hvordan vi kan fremme ett godt lekemiljø som inkluderer flere barn i lek.
Det betyr at vi voksne vil være aktive støttespillere i leken, tilføre og introdusere lek og legge til rette for ett spennende lekemiljø som dekker de ulike barnas behov. Vi må ta hensyn til hva slags leker som fremmer inkludering, rommet som den 3. pedagog. Jobbe med «plasseringen» av de voksne i rommet og ta vare på sårbare barn.
Mer konkret hvordan vi jobber med lekemiljø vil vi skrive om i periodeplanene våre.
Slik jobber Tangloppa i år med inkluderende lekemiljø:
Under årstemaet «Inkluderende lekemiljø» kommer vi på Tangloppa til å legge et ekstra stort fokus på vennskap, følelser, lekens egenverdi, mangfold og barnet som enkelt individ. Det gjør vi fordi vi tenker det er disse faktorene som spiller inn når man skal skape et godt, trygt fellesskap og inkluderende lekemiljø.
For å etablere et inkluderende lekemiljø er det viktig at alle barna trives på avdelingen. At de finner sin plass både i barnegruppa og i leken. Det er viktig at det fysiske miljøet i barnehagen byr inn til inkluderende god lek.
Vi har lagd et følelses-hjørne på oppebasen der barna kan utforske, sanse og snakke om følelser. De kan se seg selv i speilet å herme etter bilder med barn som viser ulike ansiktsuttrykk. Alle barna på bildene beskriver ulike følelser og er utgangspunkt for gode samtaler og spennende hermelek. På veggen i følelseshjøret har vi også mange bøker om følelser som vi leser sammen med barna.
I samlingsstund blir det gjennom hele året en rød tråd med tema inkluderende lekemiljø hvor vi for eksempel etter hvert skal ha eventyret om Skinnvotten, et eventyr som handler om mangfold og vennskap.
I år har vi startet med å lage «Huset mitt». Et hus laget av barna, på deres premisser og deres følelser. Huset skal de få forme akkurat som de vil og ønsker. Dette er en kjempeflott aktivitet hvor barna kan presentere seg selv for hverandre. De deler sin familie og interesserer for hverandre og bygger vennskapsbånd.
Gjennom hele året kommer vi til å jobbe med prosjekter med inkluderende lekemiljø og ha fokus på å skape et trygt og godt barnehagemiljø. Barnas medvirkning er selvsagt med på å bestemme hvilken retning de ulike prosjektene tar, men at vi har fokus på inkludering og lekemiljø igjennom hele året er vår plan. Mer detaljerte planer vil dere få i periodeplanene våre.
Alle barn i Engelsviken Barnehage skal ha det godt.
Alle barn skal bli sett, hørt og inkludert i et fellesskap.
Alle barn skal oppleve læring ut fra egne forutsetninger
OMSORG
Barn har rett til omsorg og nærhet. I barnehagen er det vår primæroppgave å gi akkurat det.
Barns læring og utvikling er avhengig av at de føler seg trygge og har en god tilknytning til oss i barnehagen. Derfor kommer alltid omsorg i førsterekke.
Vi skal sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med annerkjennelse, lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill.
For å få trygge barn er vi helt avhengig av kompetente og sensitive voksne som gir barna den omsorgen de har behov for. Omsorgen kommer til uttrykk i alle situasjoner i løpet av dagen. Når barna vet hvor de kan finne et fang og trøst er det også lettere å ta sjanser, å kaste seg inn i leken og gjøre nye erfaringer. Barna vet også at vi som jobber i barnehagen bryr oss om dem og vil at de skal ha det bra. Med vårt ekstra fokus på EQ kommer også det frem i møtene med barna.
LEKEN
Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. (Rammeplan 2017:20)
Leken er den viktigste aktiviteten for barns utvikling og læring. Det er i leken barna utvikler og videreutvikler sine sosiale, språklige og kroppslige ferdigheter. Leken er også viktig for utvikling av selvfølelse og selvtillit.
Det er i leken at barn legger grunnlaget for sosial kompetanse.
Barnet lærer seg å forholde seg til andre gjennom sosiale koder.
Barns lek inneholder både glede og sorg, samarbeid, ekskludering, forhandlinger og makt-kamper. Leken er barnas kilde til livslang læring på godt og vondt.
For å etablere en god lekekultur spiller personalet en avgjørende rolle.
Personalet må ha forståelse, bevissthet og kunnskap om barns lek. Leken må få både rom og næring. Det er de voksnes ansvar å se til at alle trives i leken og får delta ut i fra sine egne forutsetninger.
Det er viktig at ALLE barna får muligheten til å delta i lek å utvikle sin leke-kompetanse og etablere vennskap. Hos oss vil vi at de ansatte deltar i leken med barna, at de hjelper de som trenger å komme i gang med lek, komme inn i lek og være en trygg voksen der vi trengs. Dette gjelder både inne og ute. Det at barna «leker så fint» er ingen hvilepute på jobb. Vi skal være tilstede som deltakere eller observatører av leken. Barna skal alltid være trygge på at de voksne i barnehagen er tilgjengelige dersom de trenger oss.
LÆRING
«Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Barnehageloven §2)
Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet.
Samtidig skal læring være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning.
Barn har et generelt ønske om å utvikle seg, og i løpet av de første leveårene er læringspotensialet stort.
Barn lærer med hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Vi vet at alle barn lærer uansett, men for oss er det viktig å skape en positiv læring i barnehagen. Gjennom å ta utgangspunkt i hva barnet allerede mestrer, støtter vi og hjelper barnet til å utforske og nå nye mål og ferdigheter.
Læring skal være lystbetont og for barn er LEK den mest lystbetonte læringen.
Barnas nysgjerrighet på læring blir stimulert på en god måte sammen med reflekterte, engasjerte og tilstedeværende voksne i gode samspill.
Personalet legger til rette for et stimulerende miljø både inne på avdelingene og på uteområdet i barnehagen med materialer, situasjoner og redskaper som bidrar til meningsfulle samhandlinger og læringsprosesser.
Gjennom utforsking og samtale skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder.
Vi undrer oss mye sammen i fellesskap og i mindre grupper for å oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Den spontane undringen sammen med barna opplever vi som verdifull.
DANNING
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i nære relasjoner til andre og på ulike arenaer gjennom hele livet. Samspill med omgivelsene og med andre er en forutsetning for utvikling av meningsdanning, kritisk sans og demokrati. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.
I felleskap med andre utvikler barn sin identitet og sin selvstendighet. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg.
Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.
De ansatte skal anerkjenne barna som individer med tanker, følelser og intensjoner, og støtte barnas forsøk på å skape mening i den verden de er en del av. For å se progresjon innenfor områdene omsorg, lek, læring og danning, tar vi alltid utgangspunkt i barnas ståsted.
Vi tilbyr barna tilpassede læringsprosesser som fremmer trivsel og utvikling på alle arenaer.
OMSORG, LEK, LÆRING OG DANNING
SOSIAL KOMPETANSE
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
(Barnehageloven § 1 Formål, 3. ledd.)
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 4. ledd.)
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne.
Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring og deltakelse i fellesskapet.
Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.
Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspills-erfaringer. Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser og samspill.
I vår barnehage vil vi ha ansatte som er engasjerte, tydelige, omsorgsfulle og
«pålogget» voksne sammen med barna.
Voksne som er bevisste på egne holdninger og er gode rollemodeller for barn og andre voksne. Vi vil ha voksne som tør å gi av seg selv, vise empati, anerkjennelse og bygge opp et positivt selvbilde til menneskene rundt.
Vi voksne setter grenser for barna, men grenser er ikke det samme som «å ikke få lov». Det handler mer om å gi barna en forståelse av hva som er greit eller ikke greit å gjøre i samspill med andre, og hva som er bra og hva som ikke er bra for det enkelte individ.
De voksne må veilede og klare å møte hvert enkelt barn på deres premisser og utviklingsnivå. Vi møter Vi er med på å skape selvstendige mennesker.
VENNSKAP
Alle barn skal ha mulighet til å få en venn, opprettholde vennskap og være en venn. Gode relasjoner til andre er avgjørende for om et barn skal lykkes i barnehagen og senere i livet.
Vi jobber mye med å etablere gode relasjoner i barnegruppene. Noen barn trenger mer støtte enn andre til å etablere vennskap og opprettholde de.
Vi observerer barnegruppa hele dagen og ser om alle barna har noen å leke med. Er det noen som trenger hjelp til å komme inn i leken? Er det noen som blir stengt utenfor leken? Hvem har god leke-kompetanse og hvem trenger mer støtte? Er det barn som blir ertet/ mobbet? Hvor kan vi se uheldige samspillmønstre?
Ut i fra hvilke barn som vi ser trenger litt ekstra hjelp til å skape gode lekevenner og erfare god lek, har vi etablert lekegrupper på stor avdeling. Disse lekegruppene er faste dager i uka og er satt sammen ut ifra de barna som trenger ekstra støtte i leken og de barna som vil være gode leke-ressurser for de andre. På den måten legger vi til rette for at alle barna opplever gode leke-situasjoner.
Vi kan tidligere forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillmønstre.
Barnehagen har egen beredskapsplan:
«Mobbing i barnehagen» Barns trivsel, de voksnes ansvar.
PSYKOSOSIALT BARNEHAGEMILJØ
Fra 1. januar 2021 kom det et nytt regelverk og nytt kapittel i barnehageloven som skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. Endringene i barnehageloven krever at barnehagene jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og at de skaper et godt miljø der barna trives og er sosialt inkludert. Rammeplanen stiller allerede krav om dette, men nå er forpliktelsen tatt inn i loven.
Det nye kapittel VIII i barnehageloven innfører nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser i barnehagen. Alle som arbeider i barnehagen får plikt til å melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om, eller kjennskap til, at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Det innføres skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt krenker barn i barnehagen. Styrer er ansvarlig for at barnehagen håndterer og følger opp meldinger på en ansvarlig måte. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene følger lovendringen gjennom godkjenning, veiledning og tilsyn.
Loven skal sikre at alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i, får hjelp av voksne til å ta godt vare på hverandre. Mobbing blant små barn forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trygghet, trivsel og samspill i barnegruppa.
SOSIAL KOMPETANSE OG VENNSKAP
DEMOKRATI OG BARNS MEDVIRKNING
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering.
Barnets synspunkter skal tilleggesvekt i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning.)
Barns medvirkning går i korte trekk ut på at alle barn uansett alder skal få være med på å påvirke egen hverdag. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter som oftest på andre måter enn ved verbalt språk alene. Det krever at vi voksne er oppmerksomme på hvert enkelt barns uttrykksform for å kunne følge opp barnas behov. Det opplever vi at vi etterstreber i enhver situasjon i løpet av dagen.
Vi er opptatt av å gi rom for innspill i fra barna.
Vi inkluderer barna i ulike gjøremål og gir barna mulighet til å være viktige bidragsytere i barnehagehverdagen. I forhold til tema og aktiviteter er vi lydhøre for barns innspill. Vi kan godt endre og legge til ulike tema når det fenger barna. For eksempel månedens fredagsfest på stor avdeling er det barna i ulike grupper som er festkomite` og kommer med ønsker på festmaten, lekene og tema for dagen. Da innenfor visse rammer, men det er barna som er planleggerne.
Vi er bevisste på at barnas innspill blir tillagt vekt etter alder og modenhet.
Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta.
Medvirkning er på mange måter en introduksjon til det demokratiske samfunnet vi lever i. Der alle har rett til å uttrykke meninger, alle har lik verdi og rett til å bli tatt hensyn til. Barna skal erfare at de blir sett og hørt og at deres stemme blir tatt på alvor. De skal føle seg betydningsfulle for fellesskapet i barnehagen.
LIKESTILLING OG LIKEVERD
«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet.» (Rammeplan 2017: 10.)
En av barnehagens viktigste oppgaver er å bidra til at barna for utvikle sin integritet. Det er på den måten barna lærer å ta hensyn til både seg selv og andre. Selv om alle mennesker er ulike og unike er vi alle like mye verdt. Barna skal få utvikle seg optimalt ut i fra sine forutsetninger. Alle barn skal oppleve at de har like muligheter og oppleve en god følelse av å være seg selv.
I møte med en «pålogget» voksen som støtter barnet og legger til rette for læring, er vi med på å bringe frem det beste i barnet.
DEMOKRATI, BARNS MEDVIKRNING, LIKESTILLING OG LIKEVERD
LIVSMESTRING OG HELSE
LIVSMESTRING OG HELSE
«Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen.» (Rammeplan 2017:11.)
I barnehagen skal vi ivareta barna som et «helt» menneske.
Med det mener vi at vi er med på bidra at barnet opplever «den gode barndom». Vi skal bidra til at barn har det godt når det er i barnehagen og fremme barnas helse.
Barnehagen er i en særstilling hvor vi observerer relasjoner barn/ foreldre/foresatte ved både henting og levering og i andre settinger i barnehagens regi. Dette gir oss en mulighet for innblikk i barnas omsorg- og livssituasjon også utenfor barnehagen. Personalet har et bevisst forhold til sin rolle og er godt kjent med opplysningsplikten til barnevernet.
Barnehagen har egen beredskapsplan for «Mistanke om, forebygging og avdekking av omsorgssvikt, seksuelle overgrep, vold og rus i hjemmet».
I barnehagen skal barna ha mulighet for variert fysisk aktivitet, et sunt kosthold og hvile for å fremme barnas helse.
Vi er mye ute og vi går på turer, har hinderløyper både inne og ute.
Vi bruker også mye musikk til både dans og fysisk aktivitet og noen ganger i hvilestund.
Barn trenger å hvile i løpet av sin «arbeidsdag» i barnehagen. De minste er avhengig av søvn, og de litt eldre barna en liten hvilestund. Det er veldig individuelt hvor mye/lite hvert enkelt barn trenger søvn/hvile. Barna får mange inntrykk i løpet av dagen og de blir slitne av lek, samspill, forhandlinger, konflikter og lyd og aktiviteter i gjennom dagen.
Vi ser at de som er «ferdig» uthvilt har en mye bedre hverdag her i barnehagen. Det er mindre konflikter, mindre gråt/frustrasjon, de har bedre i lek og samspill med de andre barna. Derfor er vi veldig opptatt av at barn trenger søvn/hvile i løpet av dagen i barnehagen.
Et sunt og variert kosthold er nødvendig for at barna skal få i seg næring til en lang og aktiv dag i barnehagen. Barnehagen er godt kjent med sosial- og helsedirektoratets «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen». Barnehagen serverer lunsj og ettermiddagsmåltid med frukt, grønt og knekkebrød. Varm lunsj har vi 1-2 dager pr. uke. Foreldrene lager barnas matpakker til frokost.
Vi er en 5-om dagen barnehage som tilbyr grønt til alle måltider og frukt hver dag. Vi velger å kalle oss en sukker-redusert barnehage og ikke en sukkerfri barnehage. Vi koser oss med god sunn mat i hverdagen og ved noen anledninger får barna servert noe søtsaker i moderate mengder.
Desember er måneden med mest kos i barnehagen hvor vi baker og lager julesnop. Da hører også litt smaking til. På nissefesten spiser vi nissegrøt, med smør og sukker. Begge avdelingene får en sekk av nissen når han kommer på besøk. Da har vi en kakeboks med pepperkaker/julekaker som barna får 1-2 hver. Nisseposene med godteri i fra nissen har vi sluttet med, vi legger mer fokus på at nissen har med en aktivitet til avdelingen. Nytt spill eller en ny bok eller noe annet som de kan gjøre sammen. Kanskje de får en oppgave av nissen de skal løse. Det samme har vi begynt med når påskeharen kommer. Påskeharen har med et stort påskeegg til hver avdeling med hva han selv er glad i. Da får barna knaskegulrøtter, kjeks og en aktivitet som de kan gjøre sammen.
Vi koser oss innimellom med kakao i den kalde årstiden.
I forhold til vår progresjonsplan er det 3-6 åringene som har mat-grupper og er med å lage maten til avdelingen. Vi jobber også med «matjungelen» som er en nettside med mange oppgaver og tema tilknyttet mat og måltider.
Vi ønsker å gi barna gode smaksopplevelser og bidra til matglede ved å skape en god og hyggelig atmosfære rundt matlaging og måltid-situasjoner.
Alle barnas bursdager blir feiret med frukt og grønt.
BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD
BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD
Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold.)
Barnehagen er definert som en del av utdanningssystemet i Norge.
Men barnehagen skal ikke være en mini-skole. Vi skal skille oss fra skolen med mer fokus på å «bygge» små mennesker til å bli trygge selvstendige individer med godselvfølelse og selvtillit. Vi har stort fokus på omsorg, læring, lek og danning.
Samtidig gir vi barna gode opplevelser og erfaringer innenfor alle rammeplanens fagområder.
Det å være en del av et utviklende læringsmiljø er med på å legge grunnlaget for senere utvikling og læring.
FAGOMRÅDENE
7 fagområder gir grunnlag for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.
- Kropp, bevegelse, mat og helse
- Kommunikasjon, språk og tekst
- Kunst, kultur og kreativitet
- Natur, miljø og teknologi
- Etikk, religion og filosofi
- Nærmiljø og samfunn
- Antall, rom og form
Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. At barn får rike, felles opplevelser og deler kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna.
Målene i våre planer retter seg mot barna som individer, barnas opplevelser og læring. Det er selve læringsområdene og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Her legger vi ikke vekt på resultatene, men prosessene. Det er veien vi går sammen som er viktigst.
Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger.
Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå.
PERIODEPLANER
I tillegg til denne årsplan utarbeider Tangloppa og Sjøstjerna egne periodeplaner for hvert barnehageår.
Periodene er delt opp i Høst, Jul, Vår og sommer.
Planene går i dybden på planlagte tema og aktiviteter.
De viser til våre arbeidsmåter og metoder tilpasset barnegruppene på hver avdeling. Periodeplanene er mer utfyllende om hvert fagområde de jobber med innenfor perioden.
«VENNEGJENGEN»- PLAN
Barnehagens 5 åringer har sin egen plan for siste året i barnehagen før skolestart. Her er det lagt ekstra vekt på at vi skal bidra til å bygge selvfølelse, selvtillit og stå-på vilje. Vi har fokus på Impulskontroll, innordningsevne, arenakompetanse og egenledelse.
Slik at barna har et best mulig utgangspunkt for skolestart og livet videre.
BARNEHAGENS DIGITALE PRAKSIS OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
BARNEHAGENS DIGITALE PRAKSIS
Vi lever i et digitalt samfunn og dette mener vi bør gjenspeiles i den digitale praksisen i det pedagogiske arbeidet. Barn har et grunnleggende uttrykksbehov og ved bruk av digitale verktøy kan vi bidra til barns lek, kreativitet og læring. Barna får erfaring med å kommunisere med ulike språklige uttrykk.
Barnehagen har mobiltelefoner, I-pad, lydopptak, musikk- og lydanlegg, bærbare datamaskiner, skannere og kopimaskin. Alle disse brukes i aktiviteter sammen med barna.
De ansatte er bevisste på bruken av digitale verktøy og barnehagen har utarbeidet egne retningslinjer for bruken av de i henhold til barns personvern, bevisst forhold til informasjonssøk, opphavsrett og kildekritikk.
Barnehagen bruker MY KID som en kommunikasjonskanal ut til foreldrene og for personalet.
Daglig blir barn logget inn og ut via dette systemet. Samtidig legger vi inn beskjeder og oppdaterer barnas ferie/fri og fravær. Beskjeder kan også sendes via sms og epost på denne nettsiden. Her finner ansatte og foreldre alle viktige skriv, nyhetsbrev, månedsplaner og info i fra barnehagen.
Barnehagen finner dere også på Facebook: Side «Engelsviken Barnehage».
Vi har også en egen gruppe på Facebook: «Engelsviken barnehage foreldre og personale» som er en lukket gruppe hvor FAU gjerne legger ut info og hvor alle foreldrene har mulighet til å kommunisere med hverandre.
Vi vil presisere at vi fortsatt ser på den daglige kontakten og samtalen med foreldrene som absolutt viktigst i foreldresamarbeidet.
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
«Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine» (Rammeplan 2017:10.)
I barnehagen skal barna lære å ta vare på seg selv og naturen.
Vi gir barna gode naturopplevelser i nærmiljøet og fremmer gode holdninger, verdier og praksis for et mer bærekraftig samfunn i barnehagen.
Vi er naturagenter på tur og plukker alltid opp søppel som ikke skal være i naturen.
Vi kildesorterer papir og avfall. Samtidig som vi har et bevisst fokus på bruken av blant annet papir og plast.
Siden vi bruker Mykid er nå all informasjon blitt papirløs.
Barna skal få oppleve ansatte i barnehagen med bevissthet og engasjement rundt miljø og med omsorg til naturen
BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER
PLANLEGGING, VURDERING OG DOKUMENTASJON
Barnehagen er helt avhengig av å planlegge det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Det gjør vi for at vi skal tenke og handle langsiktig.
Samtidig som vi får en kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Alle våre planer er utarbeidet med faglig kompetanse om barns allsidige utvikling.
Planer baseres på observasjoner, refleksjoner og dokumentasjon rundt enkeltbarn og barnegruppen. Planer tar også utgangspunkt i systematisk vurdering og samtaler med foreldre/ foresatte og barna selv. Personalet evaluerer barnehagens pedagogiske innhold gjennom hele året.
Vi reflekterer over egen praksis, fokuserer på aktivt holdningsarbeider og bevisstgjøring av vår barnehagehverdag. Vi reflekterer i felleskap hele barnehagen, avdelingsvis og i fag-grupper.
Formålet med vurderingsarbeidet vi gjør er at vi til enhver tid er sikre på at alle barn får et tilbud som er i tråd med barnehageloven og rammeplanen.
Dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten.
«Dokumentasjonen av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehage myndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen, og hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen» (Rammeplan 2017:39)
Vi dokumenterer barnas arbeid og læringsprosesser.
Det gir oss et godt grunnlag for videre refleksjon og å se progresjon for enkeltbarn og hele barnegruppa.
Vi bruker barnesamtaler, lydopptak, video, bildedokumentasjon.
Vi har utstillinger/bildevegger i barnehagen hvor vi viser noe av det vi har gjort.
Vi har månedsplaner for barna.
Hver avdeling har egne periodeplaner.
Vi dokumenterer med bilder på Mykid.
Sjøstjerna har også MEG-perm som er en pedagogisk dokumentasjon til hvert enkelt barn.
Foreldrene har mulighet til å følge barnehagen via facebook og instagram.
Vi gjennomfører brukerundersøkelser blant foreldrene 1 gang pr. år.
Vi bruker også kartleggingsverktøy for å kartlegge kvaliteten i barnehagen.
NY I BARNEHAGEN?
EN GOD START
Det første møtet med barnehagen skal oppleves som en god start på noe nytt.
Ikke bare på selve tiden i barnehagen, men også på den utviklingsprosessen barnet skal igjennom. Vi tar vår rolle som utviklingsarena på alvor. Barnehagen er en stor del av barnas liv. Vi vet at et foreldresamarbeid er avgjørende for barnets trivsel og vekst.
FØR BARNET STARTER I BARNEHAGEN:
Styrer innkaller alle foreldre til en oppstart samtale i mai/juni før barnet skal starte i august. På denne måten blir styrer kjent med dere som foreldre og får informasjon om barnet som skal starte hos oss. Foreldrene får da også en mulighet til å stille spørsmål om det de lurer på i forhold til barnehagestarten og barnehagen generelt. For oss er denne samtalen et godt utgangspunkt for bra foreldresamarbeid og lavere terskel til å ta opp ting med styrer ved senere anledninger.
TILVENNING/ INNKJØRINGSPERIODEN
Innkjøringsperioden handler om å skape trygghet.
Både for barnet, foreldrene deres og for de som jobber i barnehagen. Det er vår jobb som omsorgspersoner i barnehagen å handle ut ifra barnas behov, og sørge for at relasjonene er preget av oppmerksomhet, empati og anerkjennelse. Vi jobber hele tiden med å lytte, tolke, forstå og se hvert enkelt barn.
Som utgangspunktet hos oss:
Første dag i tilvenningen sammen med foreldrene, vi blir litt kjent med hverandre.
Dag to prøver barnet å være i barnehagen litt uten foreldrene og spiser lunsj sammen med oss.
Dag tre prøver vi at barnet sover her i barnehagen, og hentes etter sovetiden.
Dagene for barnet i barnehagen blir gradvis lengre.
Det er veldig individuelt hvordan tilvenningen går og hvor fort barna blir trygge.
For noen kan de 3 dagene være «nok», mens andre trenger tilvenning over en lengre periode.
Vi ser an barnas behov og avtaler med foreldrene underveis i tilvenningsprosessen.
OVERGANGER INNAD I BARNEHAGEN
Barna i barnehagen er kjent med de ansatte i barnehagen siden vi er mye felles i uteperioden og ute på ettermiddagene. Ansatte hjelper også til på begge avdelinger ved sykdom/fravær i personalet. Barna kjenner selvsagt de voksne på sin avdeling best, men har samtidig et forhold til alle voksne.
For å trygge barnas overgang i fra liten til stor avdeling organiserer vi besøk på våren samme år som de skal bytte avdeling etter sommeren. Noen ganger flere småbarn av gangen og med en voksen i fra sin avdeling eller «alene» om de er klare for det. Noen ganger er det også kun 1 barn av gangen som får gå på besøk. Vi tilpasser her alltid ut ifra barnas utgangspunkt.
OVERGANGEN TIL SKOLE
Det å begynne på skole betyr starten på noe nytt for barna.
Vi ønsker å gi de en best mulig start på skolen med å forberede oss med ekstra fokus det siste året i barnehagen. 5 åringene har som nevnt tidligere i denne årsplanen, en egen vennegjeng-plan for hva de skal bygge erfaringer på før skolestart. Vi vil bidra til at barn opplever en god selvfølelse og selvtillit og at de får en genuin tro på at jeg er bra nok.
Barnehagen følger Fredrikstad kommune sine retningslinjer i henhold til overgang i fra Barnehage til Skole. Barnehagen har egne overførings samtaler med foreldrene hvor vi sammen går igjennom et skjema som skal sendes til skolen før oppstart.
Alle opplysninger som blir sendt eller videreformidlet til skolen i fra barnehagen er med foreldrenes samtykke.
5 åringene har 1 besøksdag på skolen sammen med personalet på våren.
Da sykler vi felles til skolen. Her blir vi tatt godt imot av 1. klasse, får en omvisning på skolen og får «jobbe» litt sammen med dem i klasserommet før vi spiser lunsj sammen.
Barna får være med på 1 friminutt før vi sykler tilbake til barnehagen.
5 åringene har også 2 førskoledager i mai/juni hvor de er på skolen, men disse dagene er sammen med sine foreldre/foresatte. Vi legger også opp til flere vennegjeng turer hvor vi besøker skolens område utenom det som allerede er fastsatt.
TVERRFAGLIG SAMARBEID
Vi ønsker til enhver tid å gi best mulig pedagogisk tilbud til alle barn. Observasjon i barnehagen er derfor helt nødvendig for oss for at vi til enhver tid skal kunne gi hvert enkelt barn en god oppfølgning ut i fra hvor barnet befinner seg i utviklingen sin.
Barnehagen bruker internt skjema ASQ og ASQ:SE ages and stages questionaries). Begge disse skjemaene er en grovkartlegging for å kunne se hvor barnet er i sin utvikling og i sosiale samspill. Vi bruker også skjema «ALLE MED» som er et skjema som tar for seg sosial kompetanse og vi bruker TRAS- skjema som er språklig kartlegging.
På denne måten kan vi møte barna der de er i sin utvikling. ASQ- skjemaene kan også foreldre fylle ut hjemme, slik at vi sammen på foreldresamtaler kan prate om hvordan barnet er hjemme kontra i barnehagen. Deretter tilrettelegger vi best mulig for at barnet skal ha det best mulig.
For å sikre et best mulig tilbud til barnets oppvekst og utvikling, legger vi vekt på å ha et godt samarbeid med faginstanser utenfor barnehagen.
Dersom som vi opplever at vi ikke blir noe klokere etter grovkartlegginger, observasjoner og samtaler med dere foreldre, har vi mulighet til å drøfte barn/saker i ulike forum. Vi kan drøfte barnet anonymt. Eller drøfte saken/barnet med navn, men da selvsagt med foreldresamtykke. Observasjoner av andre instanser i barnehagen vil ikke skje uten foreldresamtykke.
Vi samarbeider med tverrfaglig team i kommunen: PPT, helsestasjon, Barnevern og pedagogisk fagteam.
Alle ansatte er underlagt taushetsplikt og opplysningsplikt i henhold til Lov om barnehager §§21-23Dersom det er saker vi trenger å søke hjelp og støtte i fra disse instansene er det alltid etter samtykke og samarbeid med foreldre.
FORELDRESAMARBEID
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven §1 Formål.)
Vi i Engelsviken barnehage ønsker at det daglige samarbeidet mellom barnehage og hjem skal bygge på gjensidig respekt, åpenhet og tillit.
Vi vil gi foreldrene trygghet om at barnet deres blir sett og hørt i barnehagehverdagen.
Vi vil også at dere som foreldre føler at deres synspunkter blir hørt.
Terskelen for å ta opp ting med oss er veldig lav.
Alle ansatte i barnehagen har taushetsplikt.
Vi gjennomfører 2 foreldremøter hvert barnehageår, et på høsten og et på våren. Her blir det gitt info om barnehagehverdagen generelt, vår pedagogikk og prosjekter.
Barnehagen har foreldresamtaler ved juletider og før sommerferien.
Vi vil at dere som foreldre skal ha minst en samtale om barnet deres i løpet av barnehageåret.
Årets 5 åringer må ha en samtale angående overgang barnehage til skole, her følger barnehagen kommunens rutiner.
FAU- Foreldrenes arbeidsutvalg.
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg.
(Barnehageloven § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg.)
Engelsviken barnehage har et Foreldreutvalg.
FAU tar imot innspill fra foreldrene og har noen aktiviteter i løpet av året.
2 av de representantene i FAU, blir med i SU som er barnehagens samarbeidsorgan.
FAU/SU skal fremme samarbeidet mellom barnehagen og foreldre.
Saker FAU tar opp med barnehagen skal gjelde flere enn 1 barn. I enkeltsaker ønsker vi å ha direkte dialog med dere foreldre.
SU er barnehagens samarbeidsutvalg og består av Styrer, representant fra personalet og 2 i fra FAU.
SU er med på å fastsette barnehagens årsplan.
kontakt oss
Engelsviken Barnehage As
Skolebakken 6
1628 Engelsviken
Kontaktperson:
Styrer Lindis Dahlberg
Barnehagen: 69340430
Mobil: 95861246
Lindis@engelsvikenbarnehage.no
Åpningstider:
Mandag- Fredag 07:00- 17:00